Dubrovnik av Vigdis Hjorth

Denne boka kom meg i hende før sommeren, og i utgangspunktet var jeg ganske skeptisk. Vigdis Hjorths mimring om egen tenåringsromanse fristet ikke mest, men boka ble med på sommerferie til Italia, heldigvis. Etter at kone og barn hadde sovnet, og med en flaske lokal Chianti som selskap, ga jeg Vigdis en sjanse. Og et hyggelig første møte ble det. Forfatteren gir en fin gjennomgang av kultur og historie til byen Dubrovnik og landene på Balkan. Interessant og lærerikt, særlig for en som er vokst opp med et bilde av hele det tidligere Øst-Europa som grått og trist. Historiene om forfatterens reise i 1977 og om dagens biltur sørover gjennom Europa, utfyller faktadelen fint og er fine historier i seg selv. Historien om dagens biltur har en fin, litt melankolsk stemning og det er denne delen av boka jeg likte best. Og historien fra 1977 var ikke platt og kjedelig som jeg hadde fryktet. Alt i alt ga boka meg en fin leseopplevelse som nok ble ekstra krydret av at jeg leste den ikke så langt fra Dubrovnik, om enn litt lenger vest.