Mason, Dixon , Le Clézio og nobelprisen.

I går ble nobelprisen i litteratur tildelt franskmannen J.M.G. Le Clézio. Som vanlig er vinneren totalt ukjent for meg. Hadde vært kult å ha lest en forfatter før hun eller han fikk prisen og derfor håper jeg stadig på Thomas Pynchon. Leste Katalog nr. 49 for noen år siden og ble svært fasinert. Selv om jeg bare har en vag idé om hva som egentlig fant sted i boka, så er det en historie jeg stadig tenker på og undres over. Jeg har derfor store forventninger til Pynchons langt tykkere roman Mason & Dixon som jeg lånte på biblioteket i går. Jeg innser at dette blir en utfordrende oppgave, men gleder meg. Jeg har lest noen få sider og er foreløpig oppløftet over hvor greit det går med 1700-tallsspråket. Det blir nok verre når Pynchon, tilsynelatende vilkårlig, begynner å slenge dialogen mellom mer eller mindre ullne personer. 

Samtidig er jeg omtrent halvveis i Ian McEwans Lørdag. Har gått ganske trått med denne boka og jeg er usikker på hva jeg synes. Foreløpig vet jeg iallefall ikke hvor den godeste McEwan har tenkt seg. Vel, ok noen hint har han jo gitt underveis og mange nok til at jeg er bra nysgjerrig på fortsettelsen. 

På nattbordet ligger også Det året Ricardo Reis døde av José Saramago. Har lest de første kapitlene og gleder meg til å bruke lang tid og virkelig nyte denne boka.